• Psykologkontakten

Hva er sommerdepresjon?

Seasonal Affective Disorder (SAD), eller sesongdepresjon, er en depressiv tilstand som avgrenser seg til en årstid. Ofte forbinder vi dette med vinterdepresjoner, hvor vi påvirkes av at dagene blir kortere og luften blir kaldere. Typiske symptomer er mangel på energi, økt behov for søvn, nedstemthet, endret apetitt, sosial isolasjon, vektoppgang og redusert sexlyst. Noen kan imidlertid få disse symptomene om sommeren, og man antar at ca. 10% av alle med SAD opplever sommerdepresjon. Symptomene er stort sett de samme, men synes å være mer preget av irritasjon og søvnløshet. Noen undersøkelser har vist at i land nær ekvator, slik som India, er sommerdepresjoner mer vanlig enn vinterdepresjoner. Hvorfor blir noen sommerdeprimerte? Ekspertene er usikre på at hvorfor noen blir sommerdeprimerte, men flere har forsøkt å forstå fenomenet. Enkelte studier hevder for eksempel at hete og høy luftfuktighet spiller en direkte rolle i folks humør. En studie fra 2018 fant nemlig at både selvmordsrater og sosiale medier-innlegg med negativt ladede ord, økte i takt med at gjennomsnittstemperaturen i USA og Mexico økte.

Dette har blitt satt i sammenheng med at varme påvirker vår utskillelse av nevrotransmitterne noradrenalin, serotonin og dopamin, som alle er forbundet med regulering av humøret vårt. Andre studier peker på at økt pollenspredning kan påvirke humøret negativt. Dette fordi man ser at økt polleneksponering kan føre til økt utskillelse av cytokiner som spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner i kroppen, noe som igjen har vært koblet til depressive symptomer.

Flere har også sett sommerdepresjon i tilknytning til at lysere kvelder gjør at vi sover dårligere, noe vi vet kan ha en negativ effekt på humøret vårt

Årsaken til at den enkelte blir deprimert er sannsynligvis påvirket av mange faktorer. Når man søker forklaringer i disse spørsmålene ser man derfor på sammenhengen mellom økte symptomer på depresjon og andre variabler, f.eks grad av fysisk aktivitet, dopaminnivå i hjernen, årstid, kosthold, traumer osv. Problemet med denne typen forskning er at selv om man finner en sammenheng, så betyr det ikke at man har funnet årsaken. Eksempelvis fant man i en dansk studie fra 1960 at antall spedbarn gikk opp i takt med at antall storker i området økte. Det er likevel ikke sikkert at barna kom med storken. Det er uenigheter i fagfeltet om hvorvidt SAD kan regnes som en selvstendig lidelse, og tilstanden er ikke inkludert som en diagnose i diagnosemanualen vi forholder oss til her i Norge (ICD-10). Dt er likevel viktig å ha omsorg for oss selv dersom vi opplever at vi blir nedfor om sommeren. Det kan være nokså tøft å være vitne til at menneskene og naturen blomster, hvis man samtidig føler at man visner på innsida. Er man litt alene fra før, kan også ensomheten bli ekstra tydelig når hverdagen forsvinner og folk samles i større grad enn før. Vi sammenligner oss med andre, mens vi scroller oss gjennom en sminket virkelighet med solnedgang, latter og sang. Dessuten er sommeren håpet. Håpet om at man skal få det bra igjen. At det vonde skal opphøre, noe kanskje mange har kjent litt ekstra på akkurat i år. For deprimerte, sommerdeprimerte, eller de som kjenner seg litt nedstemte kan forhåpentligvis noen av disse rådene hjelpe: - Forsøk å gjør mer av de tingene som du allerede vet er bra for deg, som å sørge for at du får nok fysisk aktivitet, spiser sunt, sover nok og gjør aktiviteter som du har pleid å like. Lytt til de sunne kreftene inni deg. Det depressive søker alltid kortsiktige løsninger som kan gi et umiddelbart fravær av ubehag, men som på sikt gjør ting verre. Dette inkluderer å bli liggende på sofaen, unngå folk, og ikke minst egne følelser.

- Forsøk å begrens din egen selvkritikk. Spør heller deg selv om hva du kjente rett før du ble selvkritisk. Mange deprimerte har en stor indre kritiker. Ofte skylder man også på seg selv for at man i det hele tatt ble deprimert, med påfølgende skam over at man ikke har klart å komme seg ut av den. Det er tungt nok å være deprimert, prøv å unngå å laste opp med selvkritikk og skam også. - La deg selv kjenne på de tingene du har på innsida. Skriv dem ned dersom du føler at det hjelper deg. Forsøk å finne en balanse hvor følelsene får slippe til, uten å dyrke håpløshet og melankoli. Aktiviser deg og gjør noe annet når du har fått kjent litt på hva du har på innsida. Trenger du noen å snakke med? Vi i Psykologkontakten vil gjerne hjelpe deg. Vi tilbyr samtaleterapi med psykolog på nett, med enkel online booking. Hvis du lurer på noe kan du alltid ta kontakt med oss på chat eller telefon (+47 95928152), helt uforpliktende. Les mer om våre psykologer her



47 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Depresjon