Om sosial angst

Er du redd for å delta i sosiale situasjoner, som å holde en presentasjon, delta på foreldremøter eller spise mens andre ser på? Frykter du at andre vil legge merke til at du skjelver på hendene, svetter eller rødmer, eller at du glemmer hva du skal si? Er det vanskelig for deg å møte blikket til andre? Hvis du kjenner deg igjen i mange av disse symptomene, kan det hende at du har sosial angst.

Hva er sosial angst?

Sosial angst kjennetegnes av frykten for å bli negativt vurdert av andre. Du kan være redd for å dumme deg ut, fremstå som rar, eller oppføre deg på en upassende måte. Frykten utløses i situasjoner der du føler deg utsatt for andres oppmerksomhet. Mange som lider av sosial angst unngår sosiale situasjoner, eller lider seg gjennom dem med et sterkt ubehag.

Vanlige symptomer på sosial angst er rødming, svetting, skjelving, hjertebank og svimmelhet. Mange opplever at symptomene som de tror andre legger merke til, er de mest intense. Noen med sosial angst kan også få panikkanfall, med symptomer som rask pust (ofte sammen med en følelse av å bli kvalt/ikke få nok luft), hjertebank, hete- eller kuldetukter, svette (spesielt i håndflater), skjelvinger og uvirkelighetsfølelse. Ikke alle med sosial angst opplever panikkanfall, men mange har opplevd panikklignende symptomer.

Symptomer på sosial angst

Forekomst av sosial angst

Sosial angst er den vanligste angstlidelsen i befolkningen, med en forekomst på ca. 13% av befolkningen. Angsten kan føre til både arbeidsuførhet og reduksjon i livskvalitet, og har en tendens til å vedvare dersom den ikke behandles. Debutalderen for sosial angst er ofte mellom 14-16 år, og for 95% debuterer tilstanden før 20 års alder. Kvinner blir oftere rammet enn menn.

Sosial angst kan deles inn i to hovedtyper; spesifikk sosial angst og generalisert sosial angst. Ved spesifikk sosial angst er personen redd for én, eller noen få, spesifikke sosiale situasjoner, som å spise mens andre ser på, eller å holde foredrag. Den sosiale angsten regnes for å være mer generell når den går utover 4 eller flere sosiale situasjoner. Eksempler på noen slike situasjoner er å:

Delta i små grupper
Gå i selskaper
Snakke offentlig
Spise mens andre ser på
Snakke med autoritetspersoner
Gå på date
Holde en presentasjon
Urinere på offentlig toalett
Sette i gang en samtale, eller holde en samtale gående

Hva er forskjellen på spesifikk og generalisert sosial angst?

Når blir sosial angst en diagnose?

For at diagnosen sosial angstlidelse skal kunne stilles må redselen for sosiale situasjoner forårsake betydelig ubehag, eller forstyrre, ditt sosiale liv, samt din fungering i arbeid, eller på andre viktige områder i livet. Den sosiale redselen må også være overdreven og urimelig sett opp mot den faktiske trusselen i de ulike sosiale situasjonene. For at diagnosen sosial angst skal kunne stilles, må frykten for sosiale situasjoner ikke kunne forklares bedre av en annen tilstand eller psykisk lidelse.

Å mestre angst er ikke det samme som å være fri for angst. Å meste angst handler om å ikke la angsten hindre deg i å gjøre de tingene du har lyst til. Målet bør derfor ikke være å bli kvitt angsten, men snarere å kunne fungere godt i sosiale situasjoner, til tross for at angst kan oppstå. Her er noen tips for hvordan man kan forsøke å håndtere sosial angst på egen hånd:

Vend fokuset utover
Når du kommer inn på en fest eller i et rom med andre mennesker, hvor går tankene dine? Har hjernen din lett for å fokusere innover, og sådan begynne å gruble på hva de andre tenker om deg? Neste gang du befinner deg i en slik situasjon, forsøk det motsatte! Spør deg selv om hva du synes om de som er der. Er de interessante? Synes du de virker vennlige, kule, eller kanskje litt kjedelige? Legg merke til detaljene. Søk blikkontakt for å finne ut hvilken farge den andre har på øynene, se på hvilke klær de har på seg, følg med på hva de sier og hvordan de sier det!

Husk at en dialog består av to personer.
Dersom en samtale ikke flyter har dere faktisk delt ansvar! Forsøk å lytt til hva den andre sier, og legg merke til hvordan de ser ut når de sier det. Igjen, flytt fokuset ut på den andre. Prøv å ikke la tankene vandre til hvordan du ter deg, hvordan du ser ut, eller hva du skal si når det blir din tur. Å komme opp med gode spørsmål er mye vanskeligere når du har fokus på deg selv - klarer du imidlertid å lytte til hva den andre faktisk sier, så kommer spørsmålene mye mer naturlig!

Aksepter de tingene som dukker opp på innsida.
Dunker hjertet ditt raskere, føles det vanskelig å puste, føler du at du rødmer, blir du svett i håndflater? Forsøk å radikalt akseptere det som skjer i kroppen din, og hold på fokuset utover. Gradvis kan du utfordre deg mer og mer med å holde et fokus utover. Kan du for eksempel gå på butikken samtidig som du kun har et fokus utover og legger merke til alle detaljer med folk og stedet du er på?

Ikke forsøk å kontroller angsten.
Målet er ikke at angsten skal bli borte. La angsten gå opp og ned, uten at du gjør noe for å prøve å regulere den. Målet er å klare å holde et fokus utover selv når du har angst.

Identifiser dine sikkerhetsstrategier.
Sikkerhetsstrategier er alt du kan tenke deg som reduserer angsten din. Unngår du blikket til andre? Er du forknytt i kroppspråket ditt? Har du alltid med deg et drops i tilfelle du blir tørr i munnen? Finn ut av hva du bevisst og delvis ubevisst gjør for å redusere din egen angst.

Gradvis utsett deg for situasjoner du frykter, uten å bruke sikkerhetsstrategier.
Dersom du utsetter deg for situasjoner du frykter samtidig som du benytter deg av sikkerhetsstrategier, vil du ikke få effekt. Legg derfor opp til oppgaver du klarer å gjennomføre uten å ta i bruk sikkerhetsstrategiene dine.

Hva kan du gjøre hvis du lider av sosial angst?

Hvordan kan vi hjelpe deg med sosial angst?

Dersom du har forsøkt litt på egen hånd, eller trenger noen til å veilede deg til å komme i gang, vil vi i Psykologkontakten gjerne hjelpe deg. Å snakke med en psykolog på nett har vist seg like effektivt i behandling av sosial angst som tradisjonell terapi med fysisk oppmøte. For noen kan det å gå til psykolog online gjøre terskelen litt lavere for å ta kontakt. Les mer om våre psykologer på nett her, eller ta kontakt med oss ved å fylle ut vårt kontaktskjema, ringe oss (95928152) eller sende oss en mail (post@psykologkontakten.no) hvis det er noe du lurer på. Det er selvfølgelig helt gratis og uforpliktende å ta kontakt for spørsmål, så ikke nøl med det!

Psykologkontakten er en privat psykologtjeneste som tilbyr individualterapi og parterapi via videokonsultasjoner. Hos oss kan du bestille time direkte fra nettsiden, uten at du trenger henvisning fra fastlegen. Vi tilbyr rask hjelp, og har psykologer som tilbyr timer på dagtid og kveldstid, hverdager som helg. Ønsker du å vite mer om hvordan det fungerer? Les mer her.

Les mer om våre psykologer