Hva er angst?
Angst er et resultat av at kroppens alarmsystem skrur seg på. Stress, indre uro, bekymringer og muskelspenninger kan ses på som milde former for angst, som de fleste av oss opplever i livene våre. Mer ubehagelig blir det når alarmen skriker høyere, og igangsetter "fight-or-flight" responsen i oss. Da strømmes det blod ut til musklene våre, adrenalinet pumpes ut i kroppen, hjertet pumper hardere og raskere, vi puster mer for å få mer oksygen til hjernen, og vi svetter for å kjøle oss ned. I slike situasjoner kan angsten bli så ubehagelig at man blir redd for at man skal dø.
Forekomst av angst
Angst er en av de mest utbredte psykiske lidelsene i verden, og det er estimert at omtrent 4% av verdens befolkning har en form for angstlidelse. Angsten blir først en lidelse når den går betydelig utover fungering i arbeid, sosialt eller på andre viktige områder i livet. I Norge har omtrent 14% av befolkningen i alderen 18-64 år en form for angstlidelse, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Angstlidelser kan forekomme i alle aldre, men det er vanligere at de utvikler seg hos unge voksne. Kvinner er mer utsatt for å utvikle angstlidelser enn menn.
De vanligste symptomene på angst inkluderer følelser av bekymring og uro, fysiske sensasjoner som hjertebank, svetting, tremor og problemer med å puste, og en generell følelse av frykt eller fare. Noen mennesker med angst kan også oppleve konsentrasjonsvansker, irritabilitet, søvnvansker, dårlig matlyst og problemer med å slappe av. Ved panikklidelse arter det seg intense panikkanfall, ofte ledsaget av redselen for å dø eller miste kontrollen/forstanden.
Symptomer på angst
Hvilke angstlidelser finnes?
Det finnes mange ulike angstlidelser, disse inkluderer bla. generalisert angstlidelse, sosial fobi, spesifikke fobier (som f.eks. høydeskrekk eller slangefobi), helseangst, tvangslidelse og panikklidelse.
Generalisert angstlidelse, også kjent som GAD, kjennetegnes av en overdreven og urealistisk bekymring for mange forskjellige ting i livet. Personer med GAD kan være bekymret for alt fra familieforhold til arbeid og økonomi, og kan ha en tendens til å se det verste i mange situasjoner. De kan også oppleve fysiske symptomer som rask hjertebank, svette og muskelsammentrekninger. GAD kan være en utfordrende lidelse å leve med, men det finnes behandling som kan hjelpe en person med å lære å håndtere bekymringene sine på en sunnere måte.
Sosial fobi karakteriseres av en overdreven frykt for å bli dømt eller kritisert av andre mennesker i sosiale situasjoner. Dette kan føre til at en person unngår sosiale situasjoner, eller blir svært nervøs og usikker når de ikke kan unngå dem. Sosial fobi kan manifestere seg på ulike måter, som frykt for å tale i offentlighet, bli introdusert for nye mennesker, eller delta i sosiale sammenhenger hvor man kan bli sett eller dømt av andre.
Spesifikke fobier er angst for bestemte ting eller situasjoner. Typiske eksempler er høyder, edderkopper, fly, sprøyter, blod, oppkast, trange rom m.m. Personer med en spesifikk fobi opplever en sterk angstreaksjon når de blir utsatt for det de er redde for. Fobier kan være svært begrensende og hindre en person i å fungere normalt i hverdagen.
OCD, eller tvangslidelse, karakteriseres av tvangstanker og tvangshandlinger. Typisk konsentrerer tvangen seg omkring en overdreven frykt for å påføre seg selv eller andre skade og/eller smitte, eller gjøre noe umoralsk og upassende/gjøre noe feil. Eksempler kan være angst for bakterier, bilkjøring, brann, kniver, glemme noe, eller upassende tanker. Denne frykten kan føre til at personen utfører bestemte rituelle handlinger, som å vaske hendene med en voldsom hyppighet, sjekke flere ganger at komfyren er slått av, gjemme unna skarpe gjenstander, lage systemer og lister for å ikke glemme noe, samt forsøke å skyve vekk uønskede tanker. Det store paradokset er at alt man gjør for å unngå at noe skal gå galt, blir selve problemet.
Helseangst, også kjent som hypokondri, kjennetegnes av en overdreven bekymring for sin egen helse. Personer med helseangst er ofte svært bekymret for at de kan ha en alvorlig sykdom, selv om det ikke er noen medisinsk grunn til det. De kan også ha en tendens til å overanalysere sine fysiske symptomer og søke hyppig legehjelp, til tross for få plager. Helseangst kan føre til at en person unngår situasjoner eller aktiviteter som de tror kan være skadelige for helsa, noe som kan bli ganske begrensende på sikt.
Panikklidelse kjennetegnes av anfall av intens frykt eller panikk. Personer med panikklidelse kan plutselig få en sterk følelse av at de er i fare, selv om det ikke er noen reell trussel i sikte. De kan oppleve fysiske symptomer som rask hjertebank, pustebesvær, svette og kvalme, og kan bli overveldet av en opplevelse av å miste kontrollen. Panikkanfall kan være svært skremmende og kan føre til at en person unngår situasjoner de tror kan utløse et anfall.
Det er ingen enkel måte å forebygge angst på, da det kan ha mange ulike årsaker. I forskningen har man likevel funnet frem til noen faktorer som er forbundet med en lavere grad av angst i folks liv. Disse inkluderer å ha godt sosialt nettverk, å være regelmessig fysisk aktiv, å prioritere søvn, samt ha et beskjedent alkohol- og rusforbruk. I tillegg ser det ut til å være nyttig å lære seg mestringsstrategier som meditasjon og andre stresshåndteringsteknikker. Dersom man likevel skulle oppleve å bli plaget av angst, ser man at de som søker hjelp tidlig i gjennomsnitt får et bedre utfall av angstbehandling.
Forebygging av angst
Behandling av angst
Behandling av angst avhenger av hvordan angsten arter seg hos den enkelte. Her er det mange forhold å ta stilling til: Er angsten isolert kun til spesifikke situasjoner? Oppstod den uten en spesiell grunn, eller var det tvert imot en helt tydelig hendelse som gjorde at du fikk angst i lignende situasjoner etter det? Kjenner du deg rolig når du holder deg unna enkelte situasjoner, eller strever du med en konstant indre uro? Blir du urolig når følelsene dine skrur seg på? Blir du redd for å dø når du får angst, eller blir du mer anspent, eller kanskje kvalm? En slik kartlegging av angstens karakter vil være det første du og din psykolog må ta stilling til før dere kan tilpasse behandlingen.
Det finnes mange ulike terapimodeller har vist seg å kunne behandle angst effektivt. Disse inkluderer eksponeringsterapi (en avart av kognitiv terapi), metakognitiv terapi, ACT, ISTDP, emosjonsfokusert-terapi, psykodynamisk terapi, EMDR m.m.
Dersom det i stor grad er helt spesfikke situasjoner som utløser angst, og du selv sitter med en følelse av at du trenger å trene på disse situasjonene for å få det bedre, kan eksponeringsterapi være en god innfallsvinkel for å få bukt med problemet. Formålet med eksponeringsterapi er å lære å forholde seg til angsten på en ny måte, gjennom å utsette seg for situasjoner som vanligvis trigger angst. Fokus i slik behandling er å eksponere seg med riktig teknikk og med repetisjon. Eksponeringsterapi kan være en effektiv behandling for mange mennesker, men det er viktig at det gjøres riktig. Med feil teknikk vil man kunne risikere å utsette seg for mange ubehagelige situasjoner, uten at man opplever bedring. En slik terapi går i stor grad ut på å øve på riktig teknikk og planlegge gode eksponeringsøvelser.
Psykologene i Psykologkontakten som har spesialisert kunnskap innenfor denne behandlingsformen er:
Maren Svendsberget
Marta Johansen
Ingeborg Berg Nilssen
Bjarne Øverland
Silje Berg
Dersom angsten er mer vag, manifesterer seg som en indre uro eller bekymring, eller synes å handle om følelser og tanker som du har inni deg, er muligens andre innfallsvinkler bedre. Her har alle våre psykologer lang erfaring, med litt ulike terapimodeller, men som alle har vist seg effektive og nyttige for behandling av angst.
Medisinsk behandling av angst kan være nyttig i akutte faser, dersom man har et stort behov for å få sove, eller står i en akutt og alvorlig hendelse. Dersom dette er tilfelle for deg, anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege. Oss bekjent anbefales sjelden medisinsk behandling for langvarig angst, da de tilgjengelige medikamentene i mange tilfeller kan gjøre vondt verre på sikt.
Angst er den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen, og det er derfor en tilstand alle våre psykologer har mye erfaring med. Hos oss vil du møte nysgjerrige og faglig sterke psykologer, som har mye kunnskap om angst, men som også har stor respekt for at alle mennesker er forskjellige. Psykologene våre kan hjelpe med å kartlegge situasjonen, bidra med nye perspektiver, gi evidensbaserte råd og verktøy, samt skreddersy en behandling som gir mening for deg.