• Psykologkontakten

Gaming og aggresjon

Det er ikke få foreldre som har bekymret seg for hvilken påvirkning dataspill har på de unge. Spillingen tar mye tid, barna sitter mye innendørs og mange spill har voldelige elementer. Flere har tatt til ordet for at dataspill er direkte skadelig, og at det gjør oss mer aggressive. For hva skjer når hjerner i utvikling blir eksponert for virtuell vold flere ganger om dagen? Klarer man å skille det virtuelle fra det virkelige, eller blir vi mer aggressive og tilbøyelige til å utøve vold?

Rett før jul i fjor var vår psykolog Bjarne Øverland gjest i podcasten "Ikke sant", hvor dette temaet ble diskutert. Gjennom historien har ungdomskulturen tradisjonelt fått skylden for ting vi ikke liker ved samfunnet. Platon skal for eksempel ha ment at teater og dikt hindret ungdom i å tenke klart, og at det sådan var en trussel for samfunnet. I senere tid har bøker, musikk og film blitt sett på som kilder til uhensiktsmessig påvirkning. Dette toppet seg på mange måter på 90-tallet da Marilyn Mansons musikk ble pekt på som en direkte årsak til skoleskytningen på Colombine High School. I 2022 er det mange foreldre som peker på dataspill som den store, stygge ulven. Er dette foreldrenes irrasjonelle frykt, eller er det faktisk noe i det? Medietilsynets rapport fra 2020 viste at 96 % av alle norske gutter mellom 9-18 år spiller dataspill. For jenter var tallet 76%. Det er liten tvil om at barn og unge bruker mye tid på dette, og foreldrene følger ikke alltid like godt med. I den samme undersøkelsen ble nemlig ungdommene mellom 9-17 år spurt om de har spilt spill med 18 års aldersgrense. Halvparten av ungdommene bekreftet dette, men samtidig hevdet 80% av foreldre deres at barna aldri hadde spilt spill med 18års aldersgrense. Dersom dataspill gjør oss mer aggressive, og vi går ut i fra at spill med 18års aldersgrense har det mest voldelige innholdet, bør vi ikke da bekymre oss for denne utviklingen? Hva sier forskningen om dette? I en forskningsgjennomgang fra 2015, utført av American Psychiatric Association (APA), falt konklusjonen: Barn og unge blir mer aggressive av dataspill. Dette førte til store protester i forskningsmiljøet, da en stor internasjonal forskningsgruppe påpekte metodologiske svakheter og kritiserte konklusjonen i gjennomgangen for å være feilaktig. Australske og svenske myndigheter har gjennomgått den samme forskningen, og også de konkluderte motsatt av APA. Etter mye kritikk publiserte en avdeling i APA en uttalelse der de ugyldiggjorde sin egen konklusjon. Begrunnelsen var:

  • Man klarer ikke å få de samme resultatene på nytt

  • Man publiserer for få nullfunn. Dvs. at man ser en tendens til at tidsskrifter har valgt å ikke publisere den forskningen som ikke viser sammenheng mellom aggresjon og dataspilling.

  • Man måler aggresjon på en kunstig måte, for eksempel med hvor mye "hot sauce" man er villig til å påføre andres mat, eller hvor mye ubehagelig lyd man er villig til å utsette andre for. Aggresjonen som ble målt i disse laboratoriene er veldig forskjellig fra aggresjonen ute i verden.

  • Nyere studier med god forskningsmessig kvalitet viser ingen sammeheng mellom dataspill og negative utfall. Eksempelvis en studie utført ved Oxford University der ba foreldrene til over 2000 ungdommer om å vurdere grad av aggressivitet hos egne barn. Resultatene viste ingen sammenheng mellom dataspill og aggresjon.

  • Forskningen på området er spesielt utsatt for falske positiver og falske negativer

  • Kriminaliteten har gått ned i perioder hvor populære skytespill har blitt lansert.

Trenger du noen å snakke med? Sjekk ut våre psykologer eller les mer om hvordan psykologtimer på nett fungerer her



29 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle