top of page
  • Forfatterens bildePsykologkontakten

7 Vitenskapelig støttede læringsstrategier for bedre hukommelse og effektiv læring

Å lære er en fundamental del av menneskelig utvikling, og vår evne til å tilegne oss, og beholde informasjon, spiller en avgjørende rolle i vår akademiske, profesjonelle og personlige suksess. Men læring er dessverre ikke en engangsprosess, og vår evne til å huske og anvende informasjon kan svekkes over tid.


Hovedutfordringen med lære noe nytt er naturligvis at vi glemmer mye av det vi lærer. Dette fenomenet er illustrert ved "Glemselskurven", som ble introdusert av den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus. Glemselskurven viser at vi glemmer en betydelig mengde av det vi lærer innen kort tid etter at vi har lært det, og at denne prosessen akselererer hvis vi ikke repeterer eller bruker informasjonen aktivt.

Ebbinghaus' glemselskurve

Heldigvis finnes det noen effektive læringsstrategier som kan motvirke glemselskurven, og øke vår evne til å ta inn, bearbeide, og lagre informasjon. I dette blogginnlegget vil vi utforske vitenskapelig støttede læringsstrategier, inkludert "spaced repetition", "interleaving", "selvtesting", "utgreiing", "bevisst innsats" og "Growth mindset/vekstmentalitet", som kan hjelpe deg med å bryte glemselskurven og oppnå effektiv læring og hukommelse.

Innholdsfortegnelse


1. Spaced repetition for læring

Spaced repetition, eller spredt repetisjon, er en av de mest effektive læringsstrategiene for å forbedre hukommelsen. Ved å porsjonere ut studiemateriale over tid og repetere informasjonen i økende intervaller, hjelper spaced repetition hjernen med å konsolidere og styrke minnene. Dette gjør det enklere å hente dem frem senere og øker dermed læringseffektiviteten. Eksempel på bruk av spaced repetition er å bruke flashcards eller digitale plattformer som Anki, som automatisk justerer repetisjonsintervallene basert på hvor godt du husker informasjonen.


2. Interleaving: En kraftig læringsmetode

Interleaving, eller veksling, er en læringsstrategi der du blander forskjellige emner eller ferdigheter i samme studieøkt. Dette står i kontrast til blokkvis innlæring, hvor man fokuserer på ett emne om gangen. Forskning viser at interleaving kan forbedre våre evner til å skille mellom ulike konsepter og tillate bedre overføring av kunnskap og ferdigheter til nye situasjoner, noe som resulterer i økt læring. For eksempel, i stedet for å studere bare vikingtiden i en økt, og deretter 2.verdenskrig i en annen, kan du heller veksle mellom de to emnene i løpet av samme studieøkt.


3. Test deg selv for å forbedre læring og hukommelse

Selvtesting er en kraftig måte å styrke minnet og måle forståelse på. Å teste deg selv aktivt, fremfor å passivt lese eller høre på forelesninger, forsterker læring og hjelper deg med å beholde informasjonen bedre. Bruk flashcards, lag prøveeksamener eller diskuter emner med andre for å utfordre deg selv og øke læringseffekten. Et eksempel på dette er å delta i studiegrupper der du og andre studenter kan stille hverandre spørsmål og diskutere konsepter sammen for å styrke forståelsen og hukommelsen.

4. Forståelse før memorering: Bygg et solid fundament for læring

En dypere forståelse av et emne gir et solid grunnlag for å bygge varige minner. Fokuser på å forstå hovedideer, prinsipper og sammenhenger, i stedet for å bare pugge fakta og detaljer. Ved å stille spørsmål, finne sammenhenger og søke etter eksempler, vil du styrke forståelsen og læringen på en mer meningsfull måte. Et eksempel på dette er å lese en tekst og deretter stille deg selv spørsmål som "Hva er hovedideen i denne teksten?" eller "Hvordan er dette relatert til det jeg allerede vet?".

5. Utgreiing og refleksjon: Utvid læring og kunnskap

Elaborasjon innebærer å bygge på og utvide eksisterende kunnskap ved å knytte nye konsepter til det du allerede vet. Å reflektere over det du har lært, og relatere det til din egen erfaring, kan hjelpe deg med å integrere ny informasjon i ditt eksisterende kunnskapsnettverk. For å utvikle en dypere forståelse og bedre hukommelse, prøv å forklare konsepter med egne ord, og tenk over hvordan de relaterer seg til hverandre og til det du allerede kjenner til. For eksempel, etter å ha lært et nytt konsept, kan du skrive en kort oppsummering med egne ord og forklare hvordan det passer inn i den større sammenhengen av emnet.


6. Bevisst innsats og utfordringer: Vekst gjennom læring

Læring krever ofte bevisst innsats og utfordring. Å takle vanskelige oppgaver som strekke seg utenfor komfortsonen kan føre til mer effektiv læring og langvarige gevinster. Omfavn utfordringer, og se dem som muligheter for vekst og utvikling. For eksempel, hvis du virkelig ønsker å lære mye om et bestemt emne, kan du prøve å arbeide med mer avanserte problemer eller oppgaver innen dette emnet for å utfordre deg selv og utvikle bedre forståelse og ferdigheter.


7. Vekstmentalitet: Fremme en positiv holdning til læring

Å utvikle en vekstmentalitet betyr å beholde troen på at intelligens og ferdigheter kan utvikles gjennom innsats, praksis og utholdenhet. Ved å anerkjenne at du har muligheten til å vokse og forbedre deg, vil du være mer villig til å møte utfordringer, akseptere tilbakemeldinger og omfavne læringsmuligheter. For å kultivere en vekstmentalitet, kan du for eksempel fokusere på å sette deg læringsmål, feire fremskritt og tilbakemeldinger, og omfavne feil som læringsmuligheter i stedet for å se dem som personlige mangler.


Konklusjon

Å forbedre læring og hukommelse er en viktig nøkkel til suksess i skole, arbeid og personlig utvikling. Ved å implementere effektive læringsstrategier som spaced repetition, interleaving, selvtesting, forståelse, elaborasjon, bevisst innsats og vekstmentalitet, kan du øke din læringsevne og huske mer effektivt

208 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentários


bottom of page