PTSD kjennetegnes av et sett med symptomer som oppstår i kjølvannet av en traumatisk hendelse. Hva som defineres som en traumatiske hendelse handler om i hvilken grad det påvirker individet. Ulike personer kan ha vært utsatt for den samme hendelsen - for eksempel en kollisjon - men det er slett ikke sikkert at alle de involverte vil oppleve hendelsen som traumatisk. Det handler nemlig ikke om hva en har blitt utsatt for, men hvordan en har blitt påvirket av det i etterkant. Den vanligste reaksjonen på traumatiske hendelser er depressive plager og økt stressfølelse i kroppen. Ofte stabiliserer dette seg etter en stund, og man begynner å føle seg slik man gjorde før hendelsen oppstod. Noen av oss utvikler imidlertid såkalt PTSD, eller post-traumatisk stressyndrom. I følge DSM-IV listes seks hovedkriterier som må oppfylles før diagnosen PTSD kan stilles; 1. Personen må ha erfart eller vært vitne til en hendelse som omhandler død, trussel om død, alvorlig skade, eller trussel om fysisk integritet. 2. Personens respons til hendelsen må inkludere intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk. 3. Symptomene må vedvare og gjenoppleves ved ”flashbacks”. Flashbacks sikter til svært levende minner som oppleves som påtrengende. Typiske beskrivelser fra personer som opplever flashbacks er at det føles som om de er tilbake i tid, til da hendelsen skjedde. De reagerer ofte med intens frykt når det pågår, og for mange kan det føles som om en film av hendelsen spilles av foran dem. Mareritt om hendelsen er også et vanlig symptom hos personer med PTSD. 4. Vedvarende unngåelse av stimuli assosiert med den traumatiske hendelsen. For eksempel er det ikke uvanlig at personer som har vært involvert i en bilkrasj, i etterkant unngår å kjøre bil, unngår ulykkesstedet, eller unngår de personene som var tilstede da ulykken inntraff. 5. Vedvarende symptomer på økt aktivering. 6. Hele symptombildet må være tilstede i mer enn en måned.
Under første verdenskrig kalte man symptomer på det vi i dag kaller PTSD for ”granatsjokk”. Mye av den forskningen vi har på PTSD i dag kommer derfor nettopp fra krigsveteraner.
"Det handler ikke om hva en har blitt utsatt for, men hvordan en har blitt påvirket av det i etterkant."
Hvordan behandles PTSD?
Det finnes flere behandlingsmetoder for PTSD, der alle har litt ulike innfallsvinkler. De mest utbredte behandlingformene for denne typen lidelse i dag er en avart av kognitiv terapi, såkalt CT-PTSD (Cognitive Therapy - Post Traumatic Stress Disorder) og EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Felles for de begge er at man forsøker å hjelpe den lidende til å bli mer komfortabel med å tenke tilbake på det vanskelige minnet. Typisk vil personer utsatt for traumatiske hendelser forsøke å unngå å tenke på hendelsen, unngå å snakke om hendelsen, unngå steder eller personer knyttet til hendelsen osv. Dette føles ofte godt for vedkommende på kort sikt, da man klarer å unngå å forholde seg til det vanskelige en liten stund. Problemet er bare at tankene og minnene ofte kommer tilbake igjen når man har sluttet å distrahere seg. Litt forenklet sagt, kan man si at en slik unngåelsesstategi lærer hjernen at alt som er forbundet med den traumatiske hendelsen er så farlig, at det må unngås. For hver gang vi unngår vil vi derfor kunne risikere å bli mer redde. De ulike behandlingsmetodene for PTSD handler derfor på et eller annet nivå om å eksponere (eller utsette) den lidende for tanker, minner eller situasjoner som personen unngår. Når dette gjøres over tid lærer hjernen at den ikke trenger å flykte hver gang tankene om hendelsen dukker opp, noe som etter hvert vil redusere alarmreaksjonen i kroppen. En PTSD-behandling vil aldri kunne ta vekk den traumatiske opplevelsen, men den kan være en viktig brikke i å bli mindre overveldet når tankene kommer og mestre hverdagen på en bedre måte. Trenger du noen å snakke med? Terapi med psykolog på nett har vist seg like effektiv som terapi med fysisk oppmøte. Møt våre psykologer online i dag. Les mer om oss og bestill time her.
Comments