Sorg etter dødsfall: Når kan en psykolog hjelpe?

Når noen du er glad i dør, kan verden fortsette rundt deg samtidig som din egen hverdag har forandret seg. Det som før var enkelt, kan plutselig kreve mye. Savnet kan være sterkt én dag og ligge mer i bakgrunnen den neste.

Sorg er ikke en oppgave du skal løse på riktig måte. Likevel finnes det støtte som kan gjøre det lettere å stå i det som har skjedd, ta vare på dagene og finne ut når du trenger mer hjelp.

Sorg følger sjelden en rett linje

Sorg kan romme lengsel, tristhet, uro, sinne, skyld eller lettelse. Noen kjenner mye i kroppen, sover dårlig eller strever med konsentrasjonen. Andre opplever perioder med nummenhet. Reaksjonene kan komme i bølger og skifte over tid.

Hvordan du har det, påvirkes blant annet av forholdet til den som døde, om dødsfallet var ventet, hvordan det skjedde, tidligere erfaringer og støtten rundt deg. Derfor finnes det ingen enkel tidsplan som kan fortelle hvordan du burde føle deg nå.

Et øyeblikk med latter eller interesse betyr heller ikke at du har glemt. Sorg og gode opplevelser kan finnes i samme liv. For mange handler tiden etter et dødsfall mindre om å legge tapet bak seg og mer om å finne en måte å leve videre på.

Tapet kan merkes i hele hverdagen

Når du mister noen, kan mye av livet rundt personen også bli forandret. Du har kanskje mistet den du pleide å ringe, den du delte hverdagen med, eller den du så for deg en fremtid sammen med. Samtidig kan praktiske oppgaver kreve mer enn du føler at du har krefter til. Savnet kan bli særlig tydelig på merkedager, men også i små øyeblikk, som når du kjenner en kjent lukt eller får lyst til å fortelle personen om noe som har skjedd.

Selv i samme familie kan sorgen komme til uttrykk på ulike måter. Noen trenger å snakke mye om den som er borte, mens andre trenger pauser fra sorgen eller finner støtte i daglige gjøremål. Den som ordner og tar ansvar, kan også ha det vondt. Slike forskjeller kan være vanskelige å forstå når du selv sørger. Å gi rom for hverandres reaksjoner og snakke om hva dere trenger, kan gjøre det lettere å støtte hverandre.

Finn plass til både savnet og dagen

Det kan være hjelpsomt å veksle mellom å la seg selv kjenne på følelsene rundt tapet og å rette oppmerksomheten mot det som må eller kan gjøres her og nå. Noen ganger trenger du å se på bilder, snakke om personen eller la tårene komme. Andre ganger trenger du å lage middag, gå en tur eller hvile fra sorgen en stund.

Små holdepunkter kan være nok i en krevende periode:

• velg én eller to enkle rutiner du vil prøve å beholde

• del store oppgaver opp i mindre steg

• planlegg litt ekstra støtte rundt merkedager

• gi deg selv lov til å takke nei når kapasiteten er liten

• legg merke til hva som gir et lite avbrekk, uten å kreve at det skal fjerne sorgen

Råd om aktivitet og rutiner er ikke et krav om å fungere som før. Målet er å gjøre dagen litt mer håndterlig mens du fortsatt får sørge.

Be om støtte som faktisk hjelper

Mange vil gjerne hjelpe, men vet ikke hvordan. Det kan være lettere for andre å stille opp hvis du er konkret. Du kan for eksempel spørre om noen kan bli med på en avtale, lage middag, gå en tur eller høre på uten å komme med løsninger.

Det er også lov å sette grenser. Kanskje ønsker du å fortelle om dødsfallet, men ikke svare på alle spørsmål. Du kan si at du trenger selskap uten å ville snakke hele tiden. Hvis nettverket ditt er lite, eller de nærmeste selv er sterkt berørt, kan fastlegen, kommunale tilbud eller en sorggruppe være mulige steder å søke støtte.

Når skyld og ubesvarte spørsmål tar mye plass

Etter et dødsfall kan tankene vende tilbake til det som ble sagt, det som ikke ble sagt, eller det du skulle ønske at du hadde gjort annerledes. Du kan bli sittende med spørsmål om hva du kunne ha forhindret. At en tanke gjentas, gjør den ikke automatisk til en rettferdig beskrivelse av ansvaret ditt.

Du kan prøve å skrive ned hva du faktisk visste på det tidspunktet, hvilke valg du reelt hadde, og hva du først vet i ettertid. Hvis skyldfølelsen er sterk eller knyttet til et brått eller traumatisk dødsfall, kan det være vanskelig å undersøke dette alene. Da kan en fagperson hjelpe deg med å nærme deg minnene i et tempo du tåler.

Er det sorg eller depresjon?

Sorg og depresjon kan ligne hverandre. Begge kan innebære tristhet, lite energi, søvnproblemer og redusert konsentrasjon. Ved sorg er følelsene ofte være tett knyttet til tapet og variere i styrke. Ved depresjon kan nedstemthet, håpløshet eller tap av interesse prege flere deler av livet over tid. Dette skillet er ikke alltid tydelig, og de to kan også opptre samtidig.

Du trenger ikke avgjøre dette selv. Be om en vurdering hvis du over tid nesten ikke får ivaretatt grunnleggende behov, trekker deg helt unna, bruker alkohol eller andre rusmidler for å holde ut, eller kjenner en vedvarende håpløshet. Du kan lese mer om symptomer og hjelp ved depresjon. Har du tanker om at du ikke vil leve, eller er du redd for hva du kan gjøre, skal du søke akutt helsehjelp.

Når kan en psykolog hjelpe?

Samtaler kan være nyttige når reaksjonene er så sterke eller langvarige at du blir stående fast, når du unngår stadig mer, eller når hverdagen, relasjonene og arbeidet blir betydelig påvirket. Behovet vurderes ut fra både intensitet, varighet og hvordan du fungerer.

Det kan også være god grunn til å søke hjelp etter et brått, voldsomt eller særlig belastende dødsfall, f.eks ved fastlåst skyldfølelse, eller når tapet vekker tidligere traumer og psykiske vansker. Å be om hjelp betyr ikke at sorgen er unormal. Noen trenger først og fremst et trygt sted å sortere det de står i. Andre trenger mer målrettet behandling.

Forskning på personer med langvarig sorglidelse tyder på at behandling som arbeider direkte med sorgen kan være nyttig.

Hva kan dere arbeide med i samtalene?

Hos en psykolog kan du fortelle om tapet uten å måtte beskytte andre som også sørger. Dere kan undersøke hvilke situasjoner som er vanskeligst, hva som holder deg fast, og hva som kan gi litt mer bevegelse i hverdagen.

Arbeidet kan blant annet handle om å nærme seg smertefulle minner gradvis, se på skyld- og ansvarsfølelse, forstå sterke reaksjoner eller finne en bedre balanse mellom savnet og livet som fortsetter. Dere kan også arbeide med søvn, grenser, kontakt med andre og konkrete oppgaver som har blitt vanskelige. Målet er ikke å viske ut forholdet til den som døde, men å gjøre det mulig å bære tapet uten at det tar all plass.

Et første steg når du vurderer hjelp

Spør deg selv hva du savner mest støtte til akkurat nå. Er det å forstå reaksjonene, komme deg gjennom dagen, møte et vanskelig minne eller finne ut om du også er deprimert? Du trenger ikke ha et ferdig svar før den første samtalen, men spørsmålet kan gjøre det enklere å beskrive hva du håper på.

Fastlegen kan hjelpe med vurdering og informasjon om lokale tilbud.

Hvis du foretrekker å gå privat, tilbyr vi i Psykologkontakten timer som foregår på video. Hos oss trenger du trenger ingen henvisning for å benytte deg av tilbudet. I oversikten over psykologene våre kan du se hvem som tar imot nye klienter og lese om erfaringen deres. Du finner også praktisk informasjon om å gå til psykolog.