Utbrent eller deprimert? Når bør du søke hjelp?

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

Du kommer deg gjennom arbeidsdagen, men har lite igjen når du kommer hjem. Kanskje lurer du på om du har for mye å gjøre, trenger mer hvile eller må ha behandling for depresjon. Det kan være vanskelig å skille disse fra hverandre når både energien, søvnen og humøret er påvirket.

Utbrenthet og depresjon kan ligne på hverandre, og utmattelse alene forteller ikke hva årsaken er. I WHO sin klassifisering er utbrenthet knyttet til langvarig stress på jobb. Depresjon er en psykisk lidelse hvor vedvarende nedstemthet eller tap av interesse og glede er sentralt.

Dette er en oversikt over begrepene. Den kan ikke brukes til å avgjøre hva du selv har, eller til å utelukke at flere problemer virker sammen.

Når utmattelse følger langvarig belastning

WHO omtaler utbrenthet som et arbeidsrelatert fenomen i ICD-11, og klassifiserer det ikke som en egen sykdom. Beskrivelsen omfatter tre sider: å være tappet for energi, å kjenne mer avstand eller negativitet til jobben og å oppleve at man fungerer dårligere i arbeidet. Plagene kan likevel være alvorlige og gi behov for helsehjelp.

Belastningen kan komme fra flere hold

I dagligtalen brukes begrepet «utbrent» ofte bredere. Helsenorge beskriver hvordan belastninger på flere områder av livet kan bidra til utmattelse. Arbeidskrav, omsorgsoppgaver, økonomiske bekymringer og lite søvn kan inngå i samme hverdag. At du ikke passer inn i WHO sin arbeidsrelaterte beskrivelse, gjør det fortsatt viktig å undersøke vedvarende utmattelse.

Endringer på jobb kan være en del av hjelpen

Når arbeidspresset er en viktig del av problemet, bør arbeidsforholdene også vurderes. Aktuelle endringer kan være færre samtidige oppgaver, tydeligere prioriteringer eller tilpasset arbeidstid. Leder, verneombud eller bedriftshelsetjenesten kan være aktuelle å snakke med. Tiltakene bør passe situasjonen din. Samtaler hos psykolog kan inngå sammen med praktiske endringer.

Når nedstemthet og tap av glede blir viktig

Ved depresjon kan du bli vedvarende nedstemt, miste interessen for ting du vanligvis liker eller kjenne deg tom. Andre tegn kan være sterk skyldfølelse, håpløshet, søvnendringer, konsentrasjonsvansker og lite energi. Noen blir også mer irritable eller trekker seg unna andre. Hvordan det ser ut, varierer fra person til person.

Når helsepersonell vurderer depresjon, ser de blant annet på symptomer som har vært til stede mesteparten av tiden i minst to uker, og hvordan hverdagen er påvirket.

En god helg gir ingen sikker fasit

At du kan le med en venn eller kjenne lettelse når du har fri, er nyttig informasjon, men det avgjør ikke alene om du har depresjon eller ikke. På samme måte er manglende bedring etter en helg for lite grunnlag til å fastslå hva som ligger bak utmattelsen. En vurdering må bygge på helheten over tid.

Flere problemer kan være til stede samtidig

Langvarige belastninger og depressive plager kan inngå i samme bilde. Derfor er det nyttig å fortelle både om presset du står i, og om humør, interesse og funksjon. Du trenger ikke velge ett ord for å forklare alt før du tar kontakt.

Hva bør fastlegen vurdere?

Ved vedvarende, ny eller uforklarlig utmattelse er fastlegen et naturlig sted å begynne. Tretthet kan ha flere årsaker, blant annet søvnproblemer, sykdom, vitaminmangel eller bivirkninger av medisiner. Legen vurderer om undersøkelser eller prøver er nødvendig. Lavt energinivå skal ikke automatisk forklares som stress.

Det kan være nyttig å ta med noen korte notater:

• Når begynte endringen, og hvordan har den utviklet seg?

• Hvordan sover du, og har appetitten eller kroppen endret seg?

• Hva har blitt vanskeligere hjemme eller på jobb?

• Hvilke medisiner bruker du, og hva har du allerede forsøkt?

Du trenger ingen ferdig forklaring. Beskriv gjerne en vanlig dag og hva du savner å ha overskudd til.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt når plagene vedvarer, blir sterkere eller begrenser hverdagen. Det gjelder også om du fremdeles møter på jobb. Kanskje bruker du all kapasiteten der og har begynt å trekke deg fra venner, familie eller nødvendige gjøremål.

Fastlegen kan vurdere helsen din og behov for videre oppfølging. Psykolog kan være aktuelt når du trenger hjelp med nedstemthet, belastninger, selvkritikk eller mønstre som gjør det vanskelig å få det bedre. Kommunen kan også ha tilbud om psykisk helsehjelp. Behovet ditt avgjør hvilken oppfølging som passer.

Har du tanker om å skade deg selv eller om ikke å ville leve, søk hjelp med en gang. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113. Hvis hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig, ring legevakt på 116 117. En vanlig bestilling av psykologtime er ikke en akuttjeneste.

Hva kan du gjøre mens du venter?

Begynn med noe som er mulig å gjennomføre med kapasiteten du har nå. Regelmessige måltider, en noenlunde stabil døgnrytme og kontakt med en person du stoler på kan gi støtte i hverdagen. Litt aktivitet kan være aktuelt, tilpasset helsen og overskuddet ditt.

Se også etter én belastning som kan reduseres konkret. Det kan være å be om hjelp med en praktisk oppgave, utsette en avtale eller få avklart hva som faktisk må gjøres på jobb. Du trenger ikke legge om hele livet på én gang.

Ved depresjon kan behandling omfatte samtaleterapi og, for noen, medisiner i samråd med lege. Ved utmattelse vil hjelpen avhenge av hva som bidrar til plagene. Råd om rutiner og hvile er støtte underveis, og erstatter ikke en vurdering når du trenger det.

Kan du snakke med en psykolog på nett?

Hos Psykologkontakten foregår samtalene på video, og du kan bestille direkte uten henvisning. En første samtale kan brukes til å beskrive hvordan du har det, hva som har endret seg og hva du ønsker hjelp med.

Psykologen vurderer sammen med deg hva det er aktuelt å arbeide med, og om det er behov for annen oppfølging. Ved uforklarlig utmattelse eller spørsmål om fysisk helse er kontakt med fastlegen fortsatt viktig. Samtaleterapi kan være en del av hjelpen.

Du kan lese om psykologene våre og deres faglige erfaring, eller se hvordan en time på nett foregår. Det holder å vite at du ønsker hjelp til å forstå det som har blitt vanskelig.