Redd for å rødme? Når sosial angst begrenser deg

Du har noe du vil si i et møte, men kjenner at ansiktet blir varmt. Oppmerksomheten flytter seg fra samtalen til kinnene. Kanskje venter du med å ta ordet, vender deg bort eller lar spørsmålet ligge.

Når frykten for å rødme får stor plass, kan vanlige sosiale situasjoner bli krevende lenge før du faktisk rødmer. Det kan være nyttig å undersøke både hva du er redd for at andre skal tenke, og hvordan du forsøker å beskytte deg mot det.

Rødming og frykten for å rødme

Rødming er en vanlig reaksjon som blant annet kan oppstå når du blir flau, varm eller engstelig. Ved sosial angst kan det være særlig skremmende at nervøsiteten skal bli synlig. Kanskje frykter du at andre vil oppfatte deg som usikker, lite kompetent eller rar hvis de ser at du rødmer. Det er denne forventningen om å bli vurdert negativt som kan gjøre rødmen så betydningsfull.

Frykten kan påvirke hvilke plasser du velger, hvem du snakker med, og hvilke muligheter du takker ja til. Du kan ønske å delta, samtidig som du bruker mye krefter på å forsøke å unngå at ansiktet blir rødt.

Når oppmerksomheten havner på ansiktet

Hvis du er redd for at rødmen skal synes, er det forståelig at du begynner å følge med. Kjennes kinnene varmere? Ser den andre på ansiktet ditt? Denne overvåkningen kan gjøre det vanskeligere å være med i selve samtalen.

Et mønster kan for eksempel se slik ut:

1. Du merker varme i ansiktet.

2. Du tenker at andre sikkert ser det og vurderer deg negativt.

3. Du følger enda mer med på kroppen og reaksjonene rundt deg.

4. Du mister noe av tråden i samtalen og får mer å bekymre deg for.

I terapi kan du øve på å rette mer av oppmerksomheten mot det dere snakker om, samtidig som du lar kroppslige reaksjoner være til stede.

Det du kjenner, og det andre ser

Varme i ansiktet kan kjennes svært tydelig fra innsiden. Da er det lett å forestille seg at rødmen er like tydelig for alle andre. Ved sosial angst kan det indre bildet av hvordan man fremstår, bli sterkt preget av egne kroppslige fornemmelser.

Det er derfor nyttig å skille mellom tre ting: hva du kjenner, hva som faktisk er synlig, og hva andre eventuelt tenker om det. Det ene gir ikke et sikkert svar på det andre.

Du kan ikke få en garanti for at ingen legger merke til rødmen. Et mer hjelpsomt spørsmål kan være om du kan delta i samtalen også når du er usikker på hvordan du ser ut. Dette kan undersøkes gradvis, med støtte dersom du trenger det.

Forsøk på å skjule rødmen

Noen forsøker å beskytte seg ved å skjule deler av ansiktet, unngå å bli sett rett på eller bare ta ordet når de kjenner seg helt rolige. Andre trekker seg fra aktiviteter der rødmen kan bli synlig.

Slike trygghetsstrategier kan gi lettelse der og da. Samtidig kan de gjøre det vanskeligere å undersøke hva som ville skjedd uten dem. Hvis en samtale går greit, kan du bli sittende igjen med tanken om at det bare gikk fordi du klarte å skjule rødmen.

Det er funksjonen som er viktig. Å bruke sminke, velge klær eller be om støtte er vanlige valg. I terapi kan dere undersøke om du opplever at du må bruke et bestemt grep for å kunne være sammen med andre, og om det begrenser deg.

Et lite eksperiment i hverdagen

Hvis du ønsker å begynne å utforske frykten, kan du velge en liten og håndterlig situasjon. Det kan for eksempel være å stille ett spørsmål til en kollega. Ved sterke plager kan du planlegge øvingen sammen med en psykolog.

Før: Beskriv det du frykter

Skriv ned én konkret forventning. En tydelig forventning gjør det lettere å undersøke det som skjer. Du kan ikke lese den andres tanker, men du kan legge merke til hva personen sier og gjør.

Underveis: Gjennomfør det du hadde tenkt

Still spørsmålet og lytt til svaret. Hvis oppmerksomheten trekkes mot kinnene, kan du vende tilbake til ordene du hører. Sammen med en psykolog kan du også velge én trygghetsstrategi å øve på å redusere.

Etterpå: Se etter hva du lærte

Sammenlign forventningen med det du observerte. Fikk du stilt spørsmålet? Hva svarte den andre? Legg også merke til nøytrale reaksjoner. Om ansiktet ble varmt, forteller ikke alene hvordan samtalen gikk.

Velg gjerne et mål om deltakelse, som å si én ting i et møte. Det gir deg noe annet å arbeide mot enn å kontrollere ansiktsfargen. Øving kan kreve gjentakelse og tilpasning.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være lurt å be om hjelp når frykten for å rødme påvirker jobb, studier, relasjoner eller aktiviteter du ønsker å være med på. Du kan også søke støtte hvis bekymringen før og grublingen etter sosiale situasjoner tar mye tid.

Hvis rødheten er vedvarende, har endret seg, eller du lurer på om den skyldes en hudtilstand eller et legemiddel, bør du snakke med fastlegen. Hva som er riktig hjelp, avhenger også av årsaken til rødheten.

Hvordan kan en psykolog hjelpe?

En psykolog kan hjelpe deg å kartlegge hva rødmen betyr for deg, hvilke situasjoner som er vanskelige, og hva du gjør for å håndtere dem. Dere kan også undersøke hvordan tidligere erfaringer og andre plager påvirker det du strever med.

Kognitiv atferdsterapi er en vanlig og godt dokumentert behandling ved sosial angstlidelse. Arbeidet kan omfatte forventninger om andres vurderinger, oppmerksomhet, trygghetsstrategier og gradvis øving i sosiale situasjoner. Hjelpen tilpasses det som er vanskelig for deg og det du ønsker å kunne delta i.

Psykologsamtaler på video

Hos Psykologkontakten foregår samtalene på video. Du trenger ingen henvisning. I oversikten over psykologene våre kan du lese om erfaring og faglige tilnærminger og se hvem som tar imot nye klienter.