Hele intervjuet kom ikke med i artikkelen til NRK, og vi har derfor vedlagt de opprinnelige tankene Øverland hadde om temaet: Har du noen teorier om hvorfor vi binger serier?
I dag er serien blitt er den nye boken. Før lå de unge å leste til langt på natt. De binget rett og slett romaner. I likhet med bøker inviterer serier i stor grad til å knytte seg til karakterene. Når vi knytter oss til andre er også sjansen større for at vi føler noe, og når vi føler noe engasjerer vi oss også mer. De store strømmetjenestene, som f.eks Netflix, legger i stor grad opp til at vi skal binge serier. De markerer tydelig når en ny sesong er ute (de spiller på nyhetens interesse), de forteller deg at serien er populær akkurat nå (utnytter det vi kaller for sosiale bevis) , og de slipper alle episodene i en sesong på samme tid (gir deg en følelse av hastverk, i frykt for å gå glipp av morgendagens diskusjon i lunsjen.)
I tillegg sitter disse aktørene på enorme mengder data. Netflix har over 200 millioner betalende brukere, og de designer serier ut fra info om hva vi ser på. Ved å analysere hvilke tema, regissører, skuespillere, eller sjangre som vi er opptatt av, vet de på mange måter hva folket vil ha allerede før folket vet det selv. “House of Cards” ble laget på denne måten. Netflix visste på forhånd at brukere i stor grad strømmet innhold fra produsent David Fincher fra start til slutt, samtidig som de visste at Kevin Spaceys filmer alltid hadde hatt gode seertall. Dermed kombinerte de dette med et tema som mange var engasjerte i på den tiden, nemlig amerikansk politikk og politiske dramaserier.
Moderne serier designes ut fra informasjon om hvordan man kan holde på brukerens oppmerksomhet lengst mulig. Data om når vi pauser, spoler frem eller tilbake, skrur av episoder osv, analyseres og brukes som en oppskrift på hvordan episodene skal se ut. Tidspunktet for spenningstoppen eller vendepunktet er sjelden tilfeldig. Såkalte “cliffhangers” er et eksempel på det. "Cliffhangers" kombinert med at neste episode spilles av automatisk er en kraftfull dytt inn i mer serie-konsum.
Tror du det er skadelig?
Det å binge serier er nok ikke skadelig i seg selv. Jeg tror man heller bør spørre seg om hvorfor man binger, og om det går utover noe. Binger du for å holde vonde følelser på avstand? Gjør det at du isolerer deg sosialt? Blir du fysisk inaktiv av det? Da er det kanskje lurt å ta noen grep. Enkelte studier har vist at binging er relatert til depressive symptomer, men der er det fremdeles et spørsmål om hva som kom først av høna eller egget.
Kan det være noe positivt ved det?
Det tror jeg absolutt. For det første kan det jo være veldig artig og engasjerende. Jeg synes John Lennon sa det fint: “Time you enjoy wasting is not wasted time”. Dessuten kan det å leve seg inn i andres følelser gi en kanal ut for våre egne følelser. I tillegg tror jeg at å trene på å leve seg inn i andres perspektiver kan gjøre det enklere for oss å forstå andre, til tross for at disse seriene kan bli litt vel dramatiske noen ganger.
Kan tv-titting/serier være bra som avslapping?
Ja, jeg tror det kan være deilig for mange å slappe av foran TVen i blant.
Har du noen forslag til hvordan man kan slappe av/skru av hjernen litt (med eller uten serier)?
Personlig slapper jeg mest av når jeg gjør aktiviteter som tar meg inn i flytsonen. Typiske tegn på at man er kommet i flytsonen er at man glemmer tid og sted. Dette skjer vanligvis når man engasjerer seg i aktiviteter som gir en passe mengde utfordring, blandet med en passe mengde mestring. For meg skjer det ofte når jeg spiller gitar eller fotball. Men det finnes mange råd der ute. Noen sverger til mindfulness og yoga, mens andre synes det er nok å gå seg en tur i naturen. Det viktigste er å gjøre noe du liker.
Trenger du noen å snakke med? Våre psykologer på nett hjelper deg gjerne. Time kan bookes enkelt via vår online psykolog-booking. Les mer om våre psykologer her: https://www.psykologkontakten.no/vare-psykologer