Partneren vil ikke i parterapi: Hvilken hjelp kan du få alene?

Du har foreslått å snakke med noen sammen, men partneren din sier nei. Kanskje opplever dere problemene forskjellig, eller dere ønsker ulik hjelp. Da kan det være lett å bli stående og vente på at den andre skal bli klar.

Du kan få hjelp med samlivsvansker på egen hånd. En individuell samtale kan gi plass til hvordan du har det og hva du trenger, også når dere ikke har en felles plan for forholdet.

Er det parterapi når du går alene?

Det mange omtaler som «parterapi alene», kan være en individuell samtale om forholdet. Da arbeider du og psykologen med dine opplevelser, reaksjoner og valg. Du trenger ikke at partneren deltar for å ta opp at samlivet er vanskelig for deg.

Dette skiller seg fra parterapi hvor dere begge deltar og arbeider med samspillet sammen. I et parterapiforløp kan det også være aktuelt med samtaler hver for seg. Rammen og formålet bør avklares med terapeuten.

Psykologen møter din beskrivelse av situasjonen. Samtalene kan hjelpe deg å undersøke det du opplever, men kan ikke gi et sikkert svar på hva partneren tenker eller ønsker. Individuell hjelp innebærer heller ingen garanti for at forholdet vil endre seg.

Hva kan du få hjelp med i en individuell samtale?

Det trenger ikke bare handle om hvordan du kan få partneren med. Samtalene kan ta utgangspunkt i hva som belaster deg, og hva du ønsker støtte til nå.

Forstå dine egne reaksjoner

Kanskje blir du mer pågående når du føler avstand, eller trekker deg helt unna når en samtale blir vanskelig. Du kan undersøke hva som skjer før, under og etter slike situasjoner, og hvilke følelser som er vanskelige å få frem.

Å forstå egen del i et samspill kan gi nye valgmuligheter. Det betyr samtidig at du må skille mellom det du selv kan påvirke, og det partneren har ansvar for. Du skal ikke måtte bære ansvaret for begges handlinger.

Bli tydeligere på behov og grenser

Det kan være vanskelig å vite hva du vil be om, særlig hvis samtalene ofte ender i konflikt eller du er redd for å skuffe. Sammen med psykologen kan du utforske hvilke behov som er viktige for deg, hva du kan være fleksibel på, og hva du ikke ønsker å fortsette med.

Et konkret mål kan være å kunne si hva du trenger i en bestemt situasjon. Det kan også være å vurdere hvordan du vil ivareta deg selv dersom dere fortsatt ikke finner en løsning.

Sortere hva du ønsker videre

Du kan være glad i partneren og samtidig usikker på forholdet. En samtale kan gi rom for begge deler. Du behøver ikke ha bestemt deg for å bli eller gå før du søker støtte.

Arbeidet kan handle om hva du savner, hvilke endringer som er viktige for deg, og hva du trenger for å kunne ta egne valg. Det er dine ønsker og din situasjon som skal utforskes, uten at utfallet er bestemt på forhånd.

Hvordan kan du ta opp ønsket om parterapi?

Hvis det er trygt å snakke sammen, kan du forsøke å finne ut hva partnerens nei handler om. Still et åpent spørsmål og lytt til svaret. Det gir bedre grunnlag for å forstå enn å gjette på den andres motivasjon.

Velg gjerne et tidspunkt hvor dere har ro rundt dere. Beskriv hva du selv opplever og ønsker hjelp med. Et tenkt eksempel kan være:

«Jeg blir lei meg når vi ikke får snakket ferdig om det som er vanskelig. Jeg ønsker hjelp til at vi kan forstå hverandre bedre. Hvordan ville det vært for deg å snakke med noen sammen?»

Gi plass til partnerens perspektiv. Hvis det blir en for opphetet diskusjon av det, kan dere avtale en pause og når dere skal ta opp temaet igjen. En slik samtale kan avklare mer om hva dere ønsker.

Hva hvis svaret fortsatt er nei?

Du kan ta et nei på alvor og samtidig ta dine egne behov på alvor. Du trenger ikke fortsette å argumentere for en fellestime før du søker hjelp selv.

Det kan være nyttig å skille mellom to spørsmål: Ønsker partneren din å delta i parterapi? Og hvordan vil du ivareta deg selv i situasjonen dere står i? Du bestemmer ikke svaret på det første, men du kan få støtte til å arbeide med det andre.

Se også på det som faktisk skjer i hverdagen. Har dere funnet andre måter å snakke sammen på? Blir avtalte endringer fulgt opp? Hvilke problemer blir stående? Slike konkrete erfaringer kan hjelpe deg å vurdere veien videre. Målet med individuell hjelp trenger ikke være at partneren til slutt sier ja.

Hva kan du si i den første timen?

Du kan begynne med en vanlig situasjon som viser hva som er vanskelig. Fortell hva som skjedde, hvordan du reagerte og hva du skulle ønske var annerledes. Du trenger ikke kunne forklare hele forholdet på én gang.

Tre mulige utgangspunkt er:

• «Jeg blir usikker på hvilke behov jeg kan ta plass med.»

• «Vi havner i samme krangel, og jeg vil forstå mine egne reaksjoner.»

• «Jeg vet ikke hva jeg ønsker videre og trenger hjelp til å sortere.»

Dere kan sammen avklare hva samtalene skal handle om. Hvis dere senere vurderer fellestimer, bør dere ta opp hvordan dette kan legges til rette og hvilken terapeutisk ramme som passer.

Hvis du er redd eller blir kontrollert

Dersom du er redd for partnerens reaksjoner, blir truet eller kontrollert, er det viktig å fortelle dette til en fagperson alene. Ved vold og sterk kontroll må trygghet og tilpasset hjelp vurderes før eventuelle fellessamtaler.

Du kan søke råd selv om du er usikker på hvordan du skal beskrive det som skjer. Hos Dinutvei finner du oversikt over hjelp ved psykisk vold, blant annet fastlege og krisesenter. En privat videosamtale hjemme passer ikke alltid hvis du ikke kan snakke fritt.

Hvor kan du få hjelp alene?

Hos Psykologkontakten kan du bestille en individuell samtale på video uten henvisning. Les gjerne om erfaring med relasjoner og samliv i oversikten over psykologene våre, og se hvem som tar imot nye klienter. Du kan også lese hvordan en time på nett foregår.

Familievernet er et annet alternativ. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. Du kan kontakte et familievernkontor og spørre om en samtale alene og hva som passer situasjonen din. Tilbud og prioriteringer kan variere.

Fastlegen kan også gi råd og vurdere videre hjelp, særlig dersom belastningen går sammen med vedvarende søvnproblemer, angst eller nedstemthet. Du kan starte med det som er viktig for deg nå, uten å vente på en felles beslutning om parterapi.